Selv-utvikling

Hvordan har du det? Sånn egentlig?

Noen ganger kan vi merke en lengsel etter noe mer. Vi føler kanskje en indre tomhet, meningsløshet eller manglende glede. Kanskje det er tid for å vikle seg ut av gamle mønstre som ikke tjener oss lenger, sånn at vi kommer mer i kontakt med den vi virkelig er?  Vi kan takke for den jobben mønstrene har gjort, for vi skapte dem av en grunn. Mønstrene har hjulpet oss til mestring og overlevelse. Noen ganger er det likevel tid for å vikle seg ut, trekke pusten dypt og åpne opp for andre deler av oss selv. 

Hva er et mønster? 

Et mønster er en atferd, altså en måte å tenke, handle og føle på som er skapt gjennom erfaringer vi har gjort oss i livet. I psykosyntesen blir disse ulike atferdene kalt for delpersonligheter.  Vi har valgt disse delpersonlighetene fordi de på ett plan har hjulpet oss. Dette har i de fleste tilfeller vært en ubevisst prosess. Når vi er ubevisste, identifiserer vi oss med vår atferd. Vi tror at det er sånn vi er. Delpersonlighetene kan ha hjulpet oss til å oppnå noe, og i mange tilfeller gjort at vi har overlevd. Jeg har for eksempel en delpersonlighet som jeg kaller for Snill Pike. Jeg har lært at ved å oppføre meg sånn andre liker, så får jeg anerkjennelse, noe jeg har forvekslet med kjærlighet. Det har gitt meg en følelse av å være elsket og ha en verdi. Før så jeg ikke denne delpersonligheten, jeg var Snill Pike. Nå ser jeg at Snill Pike er et tillært mønster, og fordi jeg ikke lenger identifiserer meg med henne, er jeg mer i kontakt med den autentiske meg.  

Å oppdage delpersonligheter

Dersom vi ønsker å bruke vår vilje til å frigjøre oss fra våre delpersonligheter og komme mer i kontakt med vår kjerne, så er første skritt å oppdage dem. Vi må erkjenne at vi har skapt disse måtene for å unngå smerte. En måte å oppdage delpersonligheter på er å undersøke hvordan vi reagerer på livets ulike hendelser. Denne undersøkelsen kan gjøres på flere måter, og jeg vil anbefale at du prøver deg litt frem og finner ut hva som fungerer. Du kan for eksempel reflektere, meditere eller skrive dagbok. Du kan også velge å gå til en terapeut som kan støtte og veilede deg, det finnes også god litteratur om hvordan du kan jobbe med delpersonligheter. Mulighetene er mange og det er viktig å huske på at teknikkene ikke er målet. I psykosyntesen er målet å integrere de ulike delene i oss selv sånn at vi kan føle oss stadig helere og fungere bedre i hverdagen. Hvordan det gjøres varierer fra menneske til menneske.

Øvelse:  "Tilbakeblikk på dagen"

En måte å oppdage delpersonligheter på, er å ta en gjennomgang av dagen, for eksempel på kveldstid. Sett deg eller ligg uforstyrret, lukk øynene og pust rolig inn og ut gjennom nesen. Når du merker at du slapper av, kan du gå igjennom dagen baklengs. Spør deg selv: Hvordan har jeg reagert i dag? Hvem har jeg vært? Prøv om du kan holde et objektivt observerende fokus. Dette handler ikke om et oppgjør med deg selv i forhold til hvordan du har taklet dagen. Hele poenget er å se deg selv litt klarere. Du kan bruke alt fra fem minutter til ett kvarter. I etterkant kan det være lurt å skrive ned, eller tegne, det du har oppdaget, refleksjoner eller bare det som kommer til deg.  Selv har jeg flere dagbøker som jeg både skriver og tegner i. Det hjelper meg til større klarhet enn om jeg bare hadde beholdt refleksjoner, spørsmål og innsikter inni meg. Det beste er om du kan gjøre denne øvelsen over en litt lengre periode, i hvert fall et par uker. Ofte er det sånn at øvelser gir mer dersom de gjentas over litt tid. 

Hvordan vikler vi oss ut? 

Når vi har oppdaget et mønster, er det fort gjort å ønske det vekk, spesielt hvis det ikke er et sjarmerende eller spiselig mønster. Vi har alle mønstre vi ikke er spesielt fornøyd med!  For meg var det for eksempel vanskeligere å akseptere hevngjerrighet enn behovet for å være snill. Det er gjennom aksept at vi kan frigjøre oss mer og mer. Med aksept mener jeg virkelig å ønske alle deler av oss velkommen, uansett om de er "stygge" eller "pene". Ingenting er feil, vi er mennesker! Så vær ekstremt snill med deg selv. Aksepter så dypt at du virkelig blir venn med mønsteret du har oppdaget. Klarer du ikke å akseptere, så aksepter at du ikke aksepterer! Minn deg selv på at du har hatt behov for denne måten å være på. Vi skal ikke dytte noen ting i oss selv unna, men ønske alt i oss velkommen og se det for hva det er. Da jeg oppdaget at Snill Pike var et mønster, (en del av min atferd, tanker, følelser, kroppsholdninger osv), utviklet jeg etterhvert en dyp forståelse for hvorfor jeg hadde skapt dette mønsteret. Det var en helt genial måte å beskytte meg selv på!  Når vi har sett et mønster og akseptert det som en del av oss, integreres det i vår egen psyke. Vi identifiserer oss ikke lenger med det, men ser at det nettopp er et mønster og ikke hvem vi i virkeligheten er. Vi styres ikke lenger i blinde og kan i større grad velge hvordan vi vil reagere i en gitt situasjon. Når jeg nå oppdager at jeg har Snill Pike atferd, så erkjenner jeg det og kan velge om jeg vil please eller la andre voksne få ta ansvar for sitt eget liv. Det hender selvsagt at jeg "faller i gryta" og tar ansvar som ikke er mitt. Andre ganger kan det også være riktig å utsette egne behov for å ta ansvar for andre voksne mennesker. Alt handler om friheten til å velge, og å ta ansvar for de handlingene vi gjør. Å vikle seg ut handler om å bli bevisst våre mønstre, og å få mer og mer kontakt med vår egen kjerne. Vi slutter aldri å være mennesker, men vi ser oss selv klarere og klarere. 

Har du lyst til å jobbe med deg selv? 

Først må vi ha et ønske om å øke vår bevissthet. Det er jo ingen riktig eller gal måte å leve på, så hvis du ikke kjenner noen lyst til å gå innover og jobbe med deg selv, så aksepter det og vær din egen beste venn uansett! Når det er sagt, så er det fler av oss som ikke er i kontakt med vår egen vilje og slett ikke merker hva vi ønsker eller har behov for. Om du kjenner deg igjen i dette, vil jeg anbefale deg å gjøre noen øvelser på viljen i første omgang. Den er nemlig ikke langt unna og du kan vekke den til live gjennom enkle teknikker fra for eksempel psykosyntesen. 

Avslutningsvis har jeg nok en gang behov for å poengtere at selvutvikling ikke handler om å gjøre tingene perfekt. Mange tror at bare de gjør alt riktig, vil smerte opphøre og alt bli godt. Det tror jeg er en stor misforståelse. Min erfaring er at det er lidelsen som opphører med økt innsikt, smerten er en uungåelig del av livet. Med økt bevissthet utvikles ofte en dyp aksept for vår menneskelige natur samtidig som vi kan åpne opp for kontakt med andre lag av oss selv som vi ikke ante eksisterte.  

O